organisere seg – lage forening eller bli medlem av forening
fagforening – forening som jobber for at arbeiderne skal ha høyere lønn og gode arbeidsforhold
sympatisører – noen som støtter saken, «supportere»
bidra – hjelpe
oppfordring – si at noen burde gjøre noe
A. Fyrstikkarbeiderne 1889
Spørsmål:
- Hvordan var hverdagen for fyrstikkarbeiderne – hva forteller Ragnhild?
- Hva var årsaken til streiken, ifølge Hilde Sandvik?
- Hvordan endte streiken?
- Hvorfor var det viktig at arbeiderne organiserte seg?
Rollespill:
Dramatiser møtet mellom arbeiderne og ledelsen ved fabrikken. Hva vil dere kreve? Hvordan vil fabrikkeieren forsvare seg?
- Forberedelse: Les mer om fyrstikkarbeiderstreiken, f. eks. på Wikipedia. Les om sykdommen nekrose.
- Gå i grupper og forbered innleggene deres. Velg en ordstyrer til å lede møtet.
- Fernanda Nissen – leder for De kvindelige Fyrstikkarbeideres forening
- Oscar Nissen – lege
- Bjørnstjerne Bjørnson – forfatter og samfunnsdebattant
- Fabrikkeier
- Arbeidere
- Sympatisører
Skriveoppgave
- Du er en av de streikende ved fabrikken. Nå går streiken i sin sjette uke, og det ser ikke ut som dere vil vinne. Skriv et brev til broren din, som har utvandret til Amerika og slått seg opp der. Fortell om forholdene ved fabrikken og hvor håpløs situasjonen er. Kan han bidra med penger?
- Du er arbeider ved fabrikken og har fått i oppgave å skrive brev til kunstnerne som har støttet dere økonomisk. Dere tapte kampen for høyere lønn, men hva har dere lært av streiken? Avslutt brevet med «Først nå skjønner vi at vi er mennesker».
- Du er en rik frue som sympatiserer med arbeiderne. Du har vært på fabrikken og sett forholdene der. Skriv et innlegg i Christiania Adresseblad med oppfordring til å støtte streiken.
B. Dagens «fyrstikkarbeidere»
Se klippet «Sosial dumping i Norge» fra NRK Skole, eller les første halvdel av artikkelen «– Vi ble glemt av arbeidstilsynet».
Spørsmål
- Kan bilvaskerne fra 2000-tallet sammenliknes med fyrstikkarbeiderne i 1889? På hvilken måte? Sett opp punkter.
- Bilvaskeren som blir intervjuet, sier han er fornøyd med lønna på 19 kr/t. (Vanlig timelønn i Norge er ca. 160 kr). Er det da greit at det er sånn? Hvorfor/hvorfor ikke?
- Hvordan forklarer eieren seg? Tror dere på ham?
- Hva slags forhold er det som gjør at folk må ta denne typen jobb?
Diskuter
- De fleste i Norge er organisert i fagforeninger som passer på lønn og arbeidsforhold. Hvorfor kan det være vanskelig for bilvaskerne å organisere seg?
- Burde vi boikotte bilvaskerier som tilbyr så billig vask? Finn fordeler og ulemper.
C. Prosjekt – hvordan fikk arbeiderne politisk makt?
Lag en tidslinje med arbeiderbevegelsens historie på 1800-tallet. Dere kan for eksempel starte med Marcus Thrane-bevegelsen og slutte med opprettelsen av LO. Bruk læreboka og nettet for å finne punktene dere vil ha med. Velg også ut bilder som er viktige for det som skjedde.
Temaer kan være stemmerett, fagforeninger, streik.
Bruk et tidslinjeprogram eller A3-ark som dere henger opp i klasserommet. Skriv 4–5 setninger om hvert punkt på linja.
Marcus Thrane-bevegelsen 1849–1851
Det norske Arbeiderparti 1887
Fyrstikkarbeiderstreiken 1889
LO 1899
- skape forteljingar om menneske frå ulike samfunn i fortid og notid og vise korleis livsvilkår og verdiar påverkar tankar og handlingar
- drøfte ideal om menneskeverd, diskriminering og utvikling av rasisme i eit historisk og notidig perspektiv
- gjere greie for teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgje av den industrielle revolusjonen
- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag