Anna Rogstad på Stortinget 19. mars 1911. Foto: Wilse/Nasjonalbiblioteket.
borgere – de som bor i et land
utstøtes – ikke få være med
forakt – når man blir sett ned på; hat
skjærende hån – det motsatte av respekt
til punkt og prikke – helt, fullstendig
Anna Rogstad var den første kvinnelige stortingsrepresentanten i Norge, da hun kom inn på Stortinget i 1911. Hun var også en av dem som kjempet for kvinnelig stemmerett.
Her er et utdrag av en tale hun holdt i 1888:
«Alle disse menn har stemmerett så lenge de ikke er idioter, gale eller forbrytere. Men hvorfor har så ikke vi, som til punkt og prikke oppfyller lovens krav, hvorfor har ikke vi stemmerett? Fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner … skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes på linje med gale og forbrytere! … Det ligger … en forakt for vårt kjønn, en skjærende hån i denne lovbestemmelse … Vårt fedrelands lov krenker oss, håner oss.»
Spørsmål:
- Les talen, gjerne høyt. Hvorfor er det urettferdig at kvinner ikke har stemmerett, ifølge Rogstad?
- Anna Rogstad var lærer. På denne tiden ble det også flere muligheter for kvinner til å ta høyere utdanning. Hvordan tror dere utdanning påvirket kravet om stemmerett?
- Hvorfor tror dere det var så stor motstand mot kvinnelig stemmerett? Bruk kunnskapen dere har om samfunn og kjønnsroller på 1800-tallet.
- Også mange kvinner var imot kvinnelig stemmerett. Hva kan være grunnen til det?
Elevane skal kunne:
- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag