Kvinnelig stemmerett II

Foto fra 1910, viser valglokale der en kvinne legger stemme sin i urnen. Flere funksjonærer oppstilt i bakgrunnen.
Første kvinne legger stemmeseddelen i urnen ved kommunevalget i 1910. Ukjent fotograf/Oslo Museum

skjærende hån – det motsatte av respekt

moral – oppførsel, meninger om rett og galt

fanatisk – gal, altfor ivrig

anlegg – talent

ernæring – det vi spiser, mat

lidende – de som har det vondt

lindring – hjelp

Stemmerett for kvinner ble innført gradvis på begynnelsen av 1900-tallet. I 1913 fikk kvinner allmenn stemmerett.

Nedenfor finner du utdrag fra debatten for og imot kvinnelig stemmerett. Gå i grupper og jobb med tekstene.

Spørsmål:

  • Hva slags argumenter bruker Rogstad – spiller hun på logos (fornuft) eller patos (følelser)? Finn eksempler.
  • Hva slags kvinnesyn har Heuch og Malm? Noter stikkord.
  • Se på yrkene til de tre talerne. Hvordan tror du det påvirket den respekten de fikk – deres etos?

Rollespill / skriveoppgave:

  • Forbered innlegg til Stortingsdebatt om kvinnelig stemmerett anno 1913. Bruk talene nedenfor, men legg gjerne til egne argumenter.
  • Tenk etter: Hvordan skal du overbevise tilhørerne? Vil du appellere til fornuft (logos) eller følelser (patos)? Hvordan skal du sørge for at publikum tror på deg (ha sterk etos)?
  • Spill debatt!
Portfettfoto av Anna Rogstad «Alle disse menn har stemmerett så lenge de ikke er idioter, gale eller forbrytere. Men hvorfor har så ikke vi, som til punkt og prikke oppfyller lovens krav, hvorfor har ikke vi stemmerett? Fordi vi er kvinner. Fordi vi er født kvinner skal vi ikke regnes med blant landets borgere, men utstøtes og regnes på linje med gale og forbrytere! Det ligger en forakt for vårt kjønn, en skjærende hån i denne lovbestemmelse. Vårt fedrelands lov krenker oss, håner oss.»
(Lærerinne Anna Rogstad på folkemøte om stemmerett, 15. november 1888)
Portrettfoto av Johan Christian Heuch «Kvinnens deltagelse i samfunnslivet betyr ikke frigjøring, nei tvert imot … det betyr at hjemmet blir forstyrret, familielivet går i oppløsning og at moralen blir ødelagt. Den hellige Skrift slår fast: ‘Det er ikke meningen at hun skal herske over mannen, men være i stillhet.’
Hennes sterke følelser vil skape den mest fanatiske politiker … Hvis man tenker seg et samfunn styrt av kvinner, vil det være et samfunn som hele tiden beveger seg i de voldsomste bølger.»
(Biskop Johan Christian Heuch i Stortinget, 5. juni 1890)
Portrettfoto av Ole Olsen Malm «… med hensyn til kvinnens hjerne og mannens hjerne er de absolutt forskjellige … aldri noen sinne hittil er det født en kvinne som har vist mannlige anlegg eller mannlige egenskaper som kommer opp mot mannens.
For kvinnen er hovedoppgaven barnefødsel, ernæring og oppdragelse, hjemmets stell og styre, de syke og lidendes pleie og lindring av all slags ulykke.»
(Veterinærdirektør Ole Olsen Malm i Stortinget, 14. juni 1907)
Retoriske begreper:
  • Logos – vekt på det saklige. Du bruker fakta og fornuftige argumenter.
  • Patos – vekt på følelser. Du bruker plussord og minusord, overdrivelser og gjentakelser.
  • Etos – det som gjør at publikum tror på deg. Status, kunnskaper og måten du argumenterer på, påvirker etos.
Elevane skal kunne:
  • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
  • gjere greie for omgrepa haldningar, fordommar og rasisme og vurdere korleis haldningar kan bli påverka, og korleis den einskilde og samfunnet kan motarbeide fordommar og rasisme
Tilbake