statsråd – medlem av regjeringen, minister
vedtak – det man bestemmer
hensikt – grunn, poeng
Hver onsdag er det spørretime i Stortinget. Da har stortingsrepresentantene mulighet for å stille spørsmål til statsrådene. Men det blir ikke gjort noe vedtak etter spørsmålene.
Spørsmål:
- Hva kan være hensikten med å stille spørsmålene, når de ikke fører til noe vedtak?
- Hvorfor er det viktig at spørretimen også kan sees på TV (tv.nrk.no), og at man finner spørsmålene på Stortingets nettsider?
Det er to typer spørretimespørsmål: muntlig og ordinær. I den ordinære får statsråden tilsendt spørsmålene på forhånd for å kunne forberede et svar, men i den muntlige vet ikke statsråden hvilke spørsmål som vil bli stilt og må derfor svare spontant.
- Hvorfor har man de to typene spørretime, tror du? Sett opp fordeler og ulemper ved hver av de to typene.
Spør i vei!
Hvis dere skulle spurt politikerne på Stortinget om noe, hva ville dere spurt om? Arbeid to og to og finn fram til et spørsmål dere vil stille.
- Diskuter tema: skole, mobbing, aldersgrenser, miljø, kroppspress, – ?
- Gå inn på www.regjeringen.no og finn den ministeren som er aktuell
- Formuler spørsmålet skriftlig. Bruk denne malen:
- 1 setning om bakgrunnen – hva som er saken
- 1 setning om hva som er problemet
- Hva vil ministeren gjøre med ...?
- Spill eventuelt Spørretime med læreren som ministere.
Mønster:
«Spørsmål til klima- og miljøminsteren: I sommer har Hydro i Årdal sluppet ut store mengder kreftfremkallende stoffer. De har lovet forbedringer, men også denne uken veltet det ut forurensning fra anlegget. Hva vil klima- og miljøministeren gjøre for at Hydro rydder opp og sørger for å få renseanlegget til å fungere?»
- gjere greie for politiske institusjonar i Noreg og deira rollefordeling og samanlikne dei med institusjonar i andre land