Plenum

Maleri av den franske menneskerettighetserklæringen, punkt for punkt. Erklæringen er skrevet på en svart tavle, montert på en steinsøyle. På toppen av steinsøylen sitter en engel og en person som har revet seg løs fra en lenke. Over de to stråler det lys fra en trekant med et øye i midten, antageligvis et symbol på Gud.

Maleri som viser hvordan kongen får hjelp av Gud til å seire i krig. I forgrunnen kneler kongen foran hesten sin, han har tatt av seg hjelmen og holder et sverd opp mot himmelen. Himmelen har åpnet seg og viser en engel i et lysskjær. I bakgrunnen ser vi slagmarken med mange soldater.

Maleri av forsamlingen som vedtok den amerikanske uavhengighetserklæringen. I en stor sal med flagg på veggen sitter en mengde menn, alvorlige og kledd i fine dresser. De ser mot en gruppe menn som står i forgrunnen til høyre. Gruppen står rundt et bord og presenterer utkastet til erklæringen.

Guds nåde – hjelp og tilgivelse fra Gud

eneveldig – som har all makt

overhode – leder

forordning – regel, bestemmelse

velbehag – lyst

selvinnlysende – opplagt, selvfølgelig

strebe – jobbe for

samtykke – ja, tillatelse

eiendomsrett – rett til å eie for eksempel sitt eget hus, sin egen gård, fabrikk osv.

opphav – utgangspunkt

Nedenfor finner du tre tekster om hvordan et land skal styres. Hvilket bilde hører de til?

1. «Vi, Frederik 3. av Guds nåde, skal heretter være Danmarks og Norges eneveldige arvekonge … Vi kjenner ingen andre overhoder og dommere over oss utenom Gud alene. Kongen skal derfor alene ha høyeste myndighet til å lage lover og forordninger etter sin egen gode vilje og velbehag …»
Den dansk-norske kongeloven av 1665

2. «Vi betrakter det som en selvinnlysende sannhet at alle mennesker er skapt like; at de av skaperen har fått en del umistelige rettigheter, blant disse rettighetene til liv, frihet og rett til å strebe etter lykke … at menneskene har opprettet statsstyre for å sikre disse retttigheter, og at dette styret får sin makt ved samtykke fra dem som blir styrt.»
Den amerikanske uavhengighetserklæringen, 1776

Menneskene er født frie og har like rettigheter.
Disse rettighetene er frihet, eiendomsrett, trygghet og rett til motstand mot undertrykkelse.
Opphavet til statsmakten ligger hos folket.
Alle har rett til, personlig eller gjennom sine representanter, å være med på å utforme loven.
Ingen skal forfølges for sine meninger, heller ikke religiøse.
Alle har rett til å tale, skrive og trykke fritt, dersom det ikke misbrukes.

Den franske menneskerettighetserklæringen av 1789

Spørsmål:

Hva slags syn på kongen og folket kommer til uttrykk i de tre tekstene? Skriv stikkord i dette skjemaet:

Den dansk-norske kongeloven Den amerikanske uavhengighetserklæringen og den franske menneskerettighetserklæringen

Gud

Kongen

Folket
Kongeloven er uttrykk for den styringsformen vi kaller enevelde. Skriv fem stikkord om eneveldet (bruk læreboka om du er usikker).
Kongeloven gjaldt i Norge i 1814, før vi gikk ut av unionen med Danmark. Hva tror du eidsvollsmennene ville endre på da de laget en ny grunnlov for Norge?

Bildeanalyse

Velg deg ett eller flere av bildene ovenfor og se nærmere på det/dem.

Hva slags bilde er det – maleri, foto, tegning?
Hvem har laget det, og når?
Hva forestiller det?
Hvordan er farger og lys i bildet, og hva får mest fokus? Finner du noen symboler i det?
Hvorfor ble bildet laget, tror du?
Hva sier det om tiden og samfunnet?

Elevane skal kunne:

reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
gjere greie for idear og krefter som førte til den amerikanske fridomskampen og den franske revolusjonen, og beskrive følgjer dette fekk for den demokratiske utviklinga i Noreg

Gamle og nye tanker

Spørsmål:

Bildeanalyse