A. Riksforsamlingen 1814
embetsmenn – menn med utdanning og ansettelse i staten, for eksempel prest, advokat, lege, skattefogd, offiser i det militære
forretningsmenn – menn som drev eget firma, for eksempel sagbruk, jernverk, tømmerhandel, butikk
husmenn – folk som ikke eide gården de bodde på, men leide den av en annen bonde
Bildet «Eidsvoll 1814» henger på Stortinget og viser forsamlingen som laget Grunnloven.
De skulle representere hele Norge. Men gjorde de det?
Spørsmål:
- Hva slags folk ser du på bildet? Hvem er ikke der?
- Se på oversikten nedenfor. Hva sier den?
Representanter på Eidsvoll: - 57 embetsmenn
- 18 forretningsmenn
- 37 bønder
Befolkningen i Norge: 
- Hvorfor tror du det var slik?
B. Stortinget i dag
Se på denne tabellen med utdanning, alder og kjønn på Stortingsrepresentanter:
| På Stortinget | Av befolkningen | |
|---|---|---|
| Høyere utdanning | 68 % | 38 % |
| Av dem som har videregående: studieforberedende | 80 % | 50 % |
| Av dem som har videregående: yrkesfaglig line | 16,5 % | 50 % |
| Ingen videregående | 2 % | 26 % |
| Alder og kjønn | ||
| 18– 23 år | 1,2 % | Ca. 8 % |
| Over 65 år | 2,4 % | Ca. 16 % |
| Kvinner | 39,6 % | Ca. 50 % |
Spørsmål:
- Forklar forskjellene i tabellen med dine egne ord.
- Er det noen forskjeller som er negative eller problematiske? På hvilken måte?
- Hva kan være grunnen til at det er slik?
- Velg ut ett område, f.eks. kvinner, og diskuter hvordan vi kan øke andelen på Stortinget.
Diskuter:
Hvilke av disse gruppene finner vi antagelig ikke på Stortinget:
- Narkomane
- Prostituerte
- Asylsøkere
- Tiggere
- Kriminelle
Ville det være riktig for demokratiet at de var representert? Hvorfor/hvorfor ikke?
Kilder:
1814:
Sammensetningen av Riksforsamlingen
Yrkesbakgrunn 2017:
Færre enn 2 av 10 topp-politikere har yrkesfag
Kjønn og alder 2013:
- presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
- gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen
- reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene