Eidsvoll 1814 – hvor demokratisk?

Maleri av representantene som var på Eidsvoll i 1814. De sitter i møtesalen, tett i tett. I forgrunnen er to representanter plassert ved et bord; den ene står med ryggen mot oss og leser opp loven, den andre sitter og ser mot oss.
Oscar Wergeland 1885. © Stortingsarkivet/WC

A. Riksforsamlingen 1814

embetsmenn – menn med utdanning og ansettelse i staten, for eksempel prest, advokat, lege, skattefogd, offiser i det militære

forretningsmenn – menn som drev eget firma, for eksempel sagbruk, jernverk, tømmerhandel, butikk

husmenn – folk som ikke eide gården de bodde på, men leide den av en annen bonde

Bildet «Eidsvoll 1814» henger på Stortinget og viser forsamlingen som laget Grunnloven.

De skulle representere hele Norge. Men gjorde de det?

Spørsmål:

  • Hva slags folk ser du på bildet? Hvem er ikke der?
  • Se på oversikten nedenfor. Hva sier den?
    Representanter på Eidsvoll:
    • 57 embetsmenn
    • 18 forretningsmenn
    • 37 bønder
    Befolkningen i Norge:
    Embetsmenn 3 %, Forretsningsmenn 3 %, Bønder og fiskere 31 %, Husmenn 21 %, Tjenstefolk 42 %. Kakediagram
  • Hvorfor tror du det var slik?

B. Stortinget i dag

Se på denne tabellen med utdanning, alder og kjønn på Stortingsrepresentanter:

  På Stortinget Av befolkningen
Høyere utdanning 68 % 38 %
Av dem som har videregående: studieforberedende 80 % 50 %
Av dem som har videregående: yrkesfaglig line 16,5 % 50 %
Ingen videregående 2 % 26 %
Alder og kjønn    
18– 23 år 1,2 % Ca. 8 %
Over 65 år 2,4 % Ca. 16 %
Kvinner 39,6 % Ca. 50 %

Spørsmål:

  • Forklar forskjellene i tabellen med dine egne ord.
  • Er det noen forskjeller som er negative eller problematiske? På hvilken måte?
  • Hva kan være grunnen til at det er slik?
  • Velg ut ett område, f.eks. kvinner, og diskuter hvordan vi kan øke andelen på Stortinget.

Diskuter:

Hvilke av disse gruppene finner vi antagelig ikke på Stortinget:

  • Narkomane
  • Prostituerte
  • Asylsøkere
  • Tiggere
  • Kriminelle

Ville det være riktig for demokratiet at de var representert? Hvorfor/hvorfor ikke?

Elevane skal kunne:
  • presentere viktige utviklingstrekk i norsk historie på 1800-talet og første halvdelen av 1900-talet og beskrive korleis dei peikar fram mot samfunnet i dag
  • gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen
  • reflektere over samfunnsfaglege spørsmål ved hjelp av informasjon frå ulike digitale og papirbaserte kjelder og diskutere formål og relevans til kjeldene
Tilbake